torsdag 25. mars 2010
Stolt mor
Ute på landsbygda kryr det av bikkjer. Om de hører til et sted er ikke godt å si, men
fryktinngydende er de i hvert fall. Høge, langbeinte beist med røst som en avdanka operasanger.
De blir også brukt som gjeterhunder. Det er mye geiter og sauer i distriktet og gjeterhundene har en jobb å gjøre her.
En som vi møtte på vår vei hadde blitt mor og det var ingen tvil om at hun var kjempestolt av avkommet sitt!
lørdag 20. mars 2010
Gardiner og sukkertøy
Å bosette seg i et nytt land kan by på mange problemer, i hvert fall hvis språket er en barriere. Adana er i Tyrkia på grensa til Syria. Vi skal nå bo her i tre år og er i full gang med etablering av hus. Alt vårt jordiske gods er kommet på plass og vi mangler gardiner. Jeg skulle først og fremst få sydd gardiner til stua, tenkte jeg.
Ja, ja, fram med ordboka, gardiner heter perde. Ok, da er vi et steg nærmere. Ut på sykkeltur i byens gater. Perde, perde, jo der! er en butikk med Perde. Parkering av sykkel og inn i butikken.
Wow, dette var ikke akkurat som gardinbutikkene hjemme! Det bugner av stoffer og alt som finnes av tilbehør. Jeg finner ut etter hvert at gardiner i Tyrkia er lidenskap, religion eller det som verre er.
Men det vet jeg altså ikke ennå. Jeg blir møtt av en svært blid dame som sier noe jeg ikke har anelse om hva er. Jeg prøver med : do you speak English? Hoderystende forsvinner hun innover og en kjekk herremann kommer til syne. Nei, ikke engelsk her heller. En kunde dukker opp og spørsmålet går til han også, om han kan engelsk. Nei vi lykkes ikke denne gang heller.
Jeg har tegna opp og tatt mål og plukker frem boka jeg har laga skissene i og forklarer at jeg skal ha seks lengder med den type og fem lengder med en annen type og hvis det er mulig er det kappe til 15 m med vindu. (he he finner ut etter hvert at her er alt mulig).
Nå har det blitt mange rundt disken og de peker og forklarer og teller lengder og meter og jeg lærer flere tyrkiske ord og tellinga går etter hvert greitt.
Men nå har hele denne gjengen funnet ut at jeg trenger nok litt mere ekspertise. En ny herremann blir tilkalla fra oven en plass, og ned trappa kommer en mellomting mellom en gresk Gud og Balder ( han var vel lys kanskje). Det blir nesten for mye av det gode for en dame i voksen alder. Ikke hver dag en får hjelp av slike sukkertøy!
Ingen engelsk kunnskaper her heller men han skjønner fort hva jeg er ute etter. Opp i etasjene bærer det, inn på et enda større områder med alle slags varianter av gardiner.
Han bærer frem det ene faget etter det andre, finner matchende stoffer og forteller og skriver.
Te er viktig i Tyrkia og jeg blir servert eks antall kopper mens handlinga pågår.
Til slutt har vi kommet gjennom alle bunker og blitt enige om lengde, pris og levering. Fortsatt uten engelsk hjelp.
Når jeg skal betale viser det seg at de har en som jobber i butikken som kan ørlite engelsk. Han har jobba på den amerikanske flybase for tjuefem år siden og kan hjelpe oss litt. Mere tedrikking og høflighetsfraser.
Jeg blir helt overveldet av hvor høflige, blide og imøtekommende alle er.
Når kortet er registrert og faktura utlevert pakker den greske guden laptop og målbånd og blir med meg hjem!
Sykkelen på utsida finner veien inn i en varebil og både jeg og sykkelen får skyss hjem. Kontroll oppmåling på alle vindu. Det jeg har brukt en dag på måler han opp på ti minutter!!
Teshekkerederem (takk) and see you next week!
Tror jeg skal trives i dette landet ja!
Historia om da jeg skulle kjøpe gardiner til resten av huset får komme i neste blogg!
Ja, ja, fram med ordboka, gardiner heter perde. Ok, da er vi et steg nærmere. Ut på sykkeltur i byens gater. Perde, perde, jo der! er en butikk med Perde. Parkering av sykkel og inn i butikken.
Wow, dette var ikke akkurat som gardinbutikkene hjemme! Det bugner av stoffer og alt som finnes av tilbehør. Jeg finner ut etter hvert at gardiner i Tyrkia er lidenskap, religion eller det som verre er.
Men det vet jeg altså ikke ennå. Jeg blir møtt av en svært blid dame som sier noe jeg ikke har anelse om hva er. Jeg prøver med : do you speak English? Hoderystende forsvinner hun innover og en kjekk herremann kommer til syne. Nei, ikke engelsk her heller. En kunde dukker opp og spørsmålet går til han også, om han kan engelsk. Nei vi lykkes ikke denne gang heller.
Jeg har tegna opp og tatt mål og plukker frem boka jeg har laga skissene i og forklarer at jeg skal ha seks lengder med den type og fem lengder med en annen type og hvis det er mulig er det kappe til 15 m med vindu. (he he finner ut etter hvert at her er alt mulig).
Nå har det blitt mange rundt disken og de peker og forklarer og teller lengder og meter og jeg lærer flere tyrkiske ord og tellinga går etter hvert greitt.
Men nå har hele denne gjengen funnet ut at jeg trenger nok litt mere ekspertise. En ny herremann blir tilkalla fra oven en plass, og ned trappa kommer en mellomting mellom en gresk Gud og Balder ( han var vel lys kanskje). Det blir nesten for mye av det gode for en dame i voksen alder. Ikke hver dag en får hjelp av slike sukkertøy!
Ingen engelsk kunnskaper her heller men han skjønner fort hva jeg er ute etter. Opp i etasjene bærer det, inn på et enda større områder med alle slags varianter av gardiner.
Han bærer frem det ene faget etter det andre, finner matchende stoffer og forteller og skriver.
Te er viktig i Tyrkia og jeg blir servert eks antall kopper mens handlinga pågår.
Til slutt har vi kommet gjennom alle bunker og blitt enige om lengde, pris og levering. Fortsatt uten engelsk hjelp.
Når jeg skal betale viser det seg at de har en som jobber i butikken som kan ørlite engelsk. Han har jobba på den amerikanske flybase for tjuefem år siden og kan hjelpe oss litt. Mere tedrikking og høflighetsfraser.
Jeg blir helt overveldet av hvor høflige, blide og imøtekommende alle er.
Når kortet er registrert og faktura utlevert pakker den greske guden laptop og målbånd og blir med meg hjem!
Sykkelen på utsida finner veien inn i en varebil og både jeg og sykkelen får skyss hjem. Kontroll oppmåling på alle vindu. Det jeg har brukt en dag på måler han opp på ti minutter!!
Teshekkerederem (takk) and see you next week!
Tror jeg skal trives i dette landet ja!
Historia om da jeg skulle kjøpe gardiner til resten av huset får komme i neste blogg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)