En dag vi var ute og kjørte, stoppa vi på en fin liten avkjøring. Vi hadde med oss kaffe og niste (akkurat som i Norge) og satte oss på en liten fjellknaus.
Det var flere folk som var der for tyrkerne elsker picnic. På ettermiddager og fridager er alle ute for å nyte medbrakt kaffe og te og de griller og koser seg.
Vi satt der og såg på den fine utsikten da kom det en ung gutt bort til oss, kanskje tolv tretten år. Han fortalte på engelsk hva han het og han spurte hva vi hette. Det kom også spørsmål om hvor vi kom fra og hvorfor vi var her.
Han kunne ikke mye engelsk og han tenkte seg godt om for hvert ord han sa. Han ønska oss velkommen til Tyrkia og hadde med appelsin som vi fikk. Han var på tur med familien og de hadde også stoppa for å ta seg litt mat. Alle vinka og ønska oss en fin dag.
Overalt vi kommer hilser folk oss velkomne og håper at vi vil trives i Adana.
Er det noen av våre nye landsmenn i Norge som opplever det samme tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar