Den nye dag har intet ansikt ennå.
Hyllet i en stjernekappe,
komer den susende mot jorden.
Så kaster den kappen og står skjønn og naken,
med hendene fulle av solen.
Mellom sine fingerspisser
lar den timene dryppe fra evigheten.
Den vasker fjellene med sitt blendende smil
og på sine hvite skuldrer bærer den
tusen ukjente sorger.
- Inger Hagerup -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar